Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Fullmakt

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • bruke reglane om fullmakt

Innhold

Hva er en fullmakt?
Hvorfor benytte seg av fullmakt?
Hvor finner vi lovreglene?
Hvem er med i et fullmaktsforhold, og hvem er part i avtalen?
Virkningen av at fullmakten brukes
Er det et fullmaktsforhold?
Hvilke fullmaktstyper har vi?
Er fullmakten tilbakekalt?
Fullmaktens grense
Instruksens grense og tredjemanns aktsomme gode tro
Fullmektigens erstatningsansvar
Oppsummering

Hva er en fullmakt?

  • En fullmakt er en tildelt kompetanse til å inngå en avtale på vegne av en annen.
  • Fullmakt kan også beskrives som en representasjonsrett, eller rett til å opptre på en annens vegne. Fullmakten gir rett til å opptre i en annens navn.

En butikkmedarbeider har for eksempel kompetanse til å selge en jakke på vegne av butikksjefen. Et annet eksempel kan være at en datter legger inn et bud på en leilighet på vegne av sin mor.

Til toppen

Hvorfor benytte seg av fullmakt?

Praktiske grunner tilsier at både næringsdrivende og private etter behov må kunne la seg representere av andre. Det er derfor sikker rett at en person kan gi en annen fullmakt til å handle for seg i økonomiske forhold.

  • Moderne forretningsliv ville ikke være tenkelig uten adgang til å bruke fullmakt.
    • En fabrikkeier, eller eieren av et stormagasin kan umulig inngå alle avtaler i forretningen selv.
  • I private forhold kan det også være praktisk å benytte seg av fullmakt.
    • Eksempelet ovenfor om datteren som la inn et bud for moren, viser dette.

En ulempe ved bruk av fullmakt er at man risikerer å bli bundet i en avtale man ikke ønsket å binde seg til.

Til toppen

Hvor finner vi lovreglene?

En del viktige regler om fullmakt finner vi i avtalelovens kapittel 2.

Mange spørsmål må også avgjøres etter ulovfestet rett, slik som rettspraksis, forarbeider og juridisk teori. Dette gjelder de ulovfestede fullmaktstypene, og de lovfestede fullmaktstypene når du må tolke og utfylle reglene om disse

Til toppen

Hvem er med i et fullmaktsforhold, og hvem er part i avtalen?

3.3_1.jpg

I et fullmaktsforhold opptrer:

  • Fullmaktsgiver. Det er den som tildeler en annen kompetanse til å opptre på vegne av seg selv. Et eksempel kan være butikksjefen som tildeler kompetanse til butikkmedarbeideren.
  • Fullmektig. Det er den som tildeles denne kompetansen. I eksempelet er dette butikkmedarbeideren. Fullmektigen må verken være myndig eller tilregnelig.
  • Tredjeperson. Det er den som avtalen inngås med, også kalt «medkontrahenten» eller «tredjemann». I butikkeksempelet er dette kunden som kommer inn i butikken og kjøper en jakke.

Partene i avtalen er:

  • Fullmaktsgiveren (butikksjefen) og tredjepersonen (kunden som kjøper en jakke).
  • Fullmektigen (butikkmedarbeideren) opptrer i en annens navn og er ikke part i avtalen.
  • Avtalen som inngås, med de rettigheter og plikter som følger av denne, er derfor bindende for fullmaktsgiveren og tredjeperson, men ikke for fullmektigen.

Det karakteristiske for fullmaktsforholdet er derfor at

  • fullmektigen opptrer i fullmaktsgiverens navn og for hans regning …
  • … slik at fullmaktsgiveren og tredjeperson blir parter i avtalen, mens fullmektigen blir stående utenfor rettsforholdet.

Hvilke rettigheter og plikter kan fullmektigen få?

  • Plikter: Fullmektigen kan få plikt til å betale erstatning, se mer om dette nedenfor.
  • Rettigheter: Det kan eksempelvis være avtalt at fullmektigen skal få provisjon i tillegg til refusjon av eventuelle utgifter forbundet med sin rolle som fullmektig.
Til toppen

Virkningen av at fullmakten brukes

Når en fullmektig bruker sin fullmakt, blir fullmaktsgiveren bundet i avtalen, jf. avtaleloven § 10(1). Vi skal nå se nærmere på vilkårene for dette.

Til toppen

Er det et fullmaktsforhold?

Når fullmektigen bruker sin fullmakt, stiftes «retshandelen ret og pligt umiddelbart for fuldmagtsgiveren», jf. avtaleloven § 10. Fullmektigen står utenfor avtalen.

  • Dette forutsetter at fullmaktsgiver har tildelt fullmektigen kompetanse. I motsatt tilfelle, kan ikke fullmaktsgiver bli bundet av en avtale inngått av fullmektigen.
  • En annen forutsetning er at fullmektigen faktisk har benyttet fullmakten og opptrådt i fullmaktsgiverens navn. Dersom fullmektigen har handlet i eget navn, blir fullmaktsgiveren ikke bundet av avtalen. Dette følger av avtaleloven § 10(1) «i fuldmagstsgivers navn»
Til toppen

Hvilke fullmaktstyper har vi?

En fullmakt er som nevnt en tildelt kompetanse til å inngå en avtale på vegne av en annen. I stedet for «tildeling» kan du bruke ord som «etablering» eller «stiftelse» av fullmakten.

Selve kompetansetildelingen skjer ved en viljeserklæring fra fullmaktsgiver til fullmektig. Det er måten fullmektigen får fullmakt på, som avgjør hvilken type fullmakt det er. Det gjelder ingen særlige regler om måten fullmakt skal stiftes på – dette bestemmer fullmaktsgiveren selv.

Vi kan tenke oss at Lars Holm er fullmaktsgiver, Peder Ås er fullmektig og Marte Kirkerud er tredjeperson. Lars Holm kan gi Peder Ås fullmakt på følgende måter:

Stillingsfullmakt

Det kalles stillingsfullmakt når fullmaktsgiver har plassert fullmektigen i en stilling som «efter lov og sedvane medfører beføielse for ham til indenfor visse grænser at handle paa den andens vegne», jf. avtalelovens § 10(2).

  • Her kan vi tenke oss at Lars Holm har ansatt Peder Ås som ekspeditør. Peder Ås har da fullmakt til å inngå slike avtaler som det er vanlig at en ekspeditør gjør, som for eksempel å selge butikkens varer.
  • Et annet eksempel er stillingen som daglig leder i et selskap, og hans fullmakt til å handle på vegne av selskapet, jf. aksjelovens § 6-32 og selskapslovens § 2-21. Det kan også være skipsførerens fullmakt til å inngå avtaler som gjelder bevaring av skipet, jf. sjølovens § 137, eller en advokats fullmakt til å oppgi et krav på vegne av sin klient, jf. RT-1983-281.

Frasagnsfullmakt

Når en tredjemann får en sikker beskjed om at fullmektig har evne til å handle på vegne av fullmaktsgiver, er det en frasagnsfullmakt.

I vårt eksempel, kan dette skje ved

  • en erklæring fra Lars Holm til Marte Kirkerud om at Peder Ås har fullmakt til å handle for ham, jf. avtaleloven § 13.
  • at Lars Holm averterer i avisen at Peder Ås har fullmakt, jf. avtaleloven § 14.
  • at Lars Holm lar fullmakten komme til uttrykk i et dokument som Peder Ås kan vise Marte Kirkerud, jf. avtaleloven § 16.

NB! Det sentrale kjennetegnet for frasagnsfullmakter, er at de er ment å vises frem til tredjeperson, selv om den faktisk ikke blir det.

Oppdragsfullmakt

Oppdragsfullmakt er også kalt «§18-fullmakt» eller «muntlig fullmakt». Den kan også gis skriftlig.

Oppdragsfullmakten stiftes ved at fullmaktsgiveren sier til fullmektigen at han har myndighet i en spesiell sammenheng. Fullmakten kan også gis skriftlig, men den er ikke ment å vises frem til tredjeperson. Kjennetegnet er at fullmakten bare er meddelt til fullmektig, og ikke til tredjeperson, jf. avtaleloven § 18 og «bare meddelt (…) til fuldmægtigen».

  • Marte Kirkerud må velge å stole på at Peder Ås har den fullmakten han sier at han har.

Grensen mellom frasagns- og oppdragsfullmakter

  • Dersom fullmaktsgiver har gitt beskjed til tredjepersonen, er det helt klart en frasagnsfullmakt. Blir beskjeden kun gitt til fullmektigen, er det like klart en oppdragsfullmakt.
  • Hvis fullmakten er skriftlig, og det for tredjepersonen er grunn til å tro at den er ment å vises frem, er det frasagnsfullmakt. Dette gjelder selv om den ikke blir vist fram. Det er motsatt dersom dokumentet blir vist fram, men ser ut som et privatbrev. Da er det en oppdragsfullmakt.
  • Et eksempel: I et brev forteller en venn hvordan det går med jobben, familien og andre private ting. Samtidig gir vennen deg fullmakt til å kjøpe en bil til kr. 25.000. Dette er en oppdragsfullmakt selv om brevet vises frem. Hvis vennen senker maksprisen til kr 20.000 etterpå, og bilen kjøpes til kr. 25.000, er ikke avtalen bindende for vennen.

Toleransefullmakt

«Viljeserklæringen» i en toleransefullmakt, er fullmaktsgiverens passivitet. Denne typen fullmakt er ulovfestet. I en dom avsagt av lagmannsretten (LB-2008-118846), blir kravene for toleransefullmakt som fører til bindende avtale basert på passivitet gjennomgått. Her sies det:

  • Et sentralt element i en toleransefullmakt er at den etableres over tid, hvor den angivelige fullmektigen flere ganger har opptrådt på vegne av hovedmannen uten at hovedmannen har reagert. Dette skal skje etter en interesseavveining mellom fullmaktsgiver og tredjeperson.»
    • For det første må tredjeperson være i aktsom god tro. Enten fordi han ikke vet at fullmektigen ikke har kompetanse, eller fordi han har fått en berettiget forventning.
    • For det andre må fullmaktsgiver kjenne til avtaleinngåelsen, slik at han har mulighet til å reagere.
    • For det tredje må fullmaktsgiver forholde seg passiv.
    • For det fjerde, må tredjeperson ha innrettet seg etter avtalen.
  • I vårt eksempel har Peder Ås over en viss tid foretatt disposisjoner i Lars Holms navn uten å ha blitt tildelt en fullmakt. Likevel kan vi si at han har fullmakt hvis Lars Holm kjente til dette uten å ha protestert på avtalene. Marte Kirkerud har da fått en berettiget forventning om at Peder Ås har fullmakt. Hvis Marte Kirkerud vet at Ås ikke har kompetanse, er det ingen grunn til å beskytte henne.

Kombinasjonsfullmakt

Kombinasjonsfullmakten har til felles med toleransefullmakten at den beskytter tredjepersonens berettigede forventninger, og den er ulovfestet. Men for kombinasjonsfullmakten, er det forskjellige omstendigheter som til sammen gir tredjeperson en berettiget forventning, og grunn til å tro at han handlet med en representant som kunne binde en oppdragsgiver. Hvilke omstendigheter dette kan være, må vurderes konkret av domstolene.

  • RT-2011-410 Optimogården: En avdelingsleder inngikk en 5-årig leieavtale for Ernst & Young. Avdelingslederen hadde hverken stillingsfullmakt eller oppdragsfullmakt til å binde selskapet. Likevel kom Høyesterett til at det her forelå en kombinasjonsfullmakt. De forhold som ga tredjeperson berettigede forventninger var:
    • At avdelingslederen var partner i firmaet.
    • Kontraktutkastet var lest og kommentert av kontorsjefen.
    • At avtalen var begrenset: Liten sum i forhold til selskapets størrelse og varigheten på kontrakten.
  • I en nyere Høyesterettsdom fra 2016 (HR-2016-00476-A), var spørsmålet om kommunen var bundet av avtale som administrasjonssjefen hadde inngått med Danske bank. Høyesterett slo fast at administrasjonssjefen ikke kunne binde kommunen med grunnlag i sin stillingsfullmakt. Det fulgte verken av kommuneloven, eller av sedvane. Høyesterett vurderte så om administrasjonssjefen var legitimert på ulovfestet grunnlag - om det forelå en kombinasjons- eller toleransefullmakt. Det ble vist til RT-2011-410 Optimogården, og juridisk teori. Her er noen av Høyesteretts uttalelser om kombinasjonsfullmakt:
    • Uttrykket kombinasjonsfullmakt er brukt som betegnelse på forhold der det etter de vanlige fullmaktsregler vanskelig kan sies å foreligge fullmakt, men der rettsreglene beskytter forventningene hos en tredjemann som ut fra forskjellige omstendigheter i samvirke har hatt grunn til å tro at han handlet med en representant som kunne binde en oppdragsgiver.
    • (…) det avgjørende er - uansett betegnelse - om medkontrahenten har fått berettigede forventninger om at vedkommende hadde fullmakt.
    • (…) Tendensen i norsk rett er nok at domstolene lar fullmaktsvirkninger inntreffe i tilfelle hvor de finner at tredjemann har hatt grunn til å regne med en viss fullmakt, når den påståtte fullmaktsgiveren må sies å ha medvirket til å skape slike forventninger hos tredjemann. Og opptrer B på en slik måte og under slike omstendigheter at man etter livets alminnelige regel må gå ut fra at han presenterer A som sin fullmektig, bør det ikke være tvil om at det skapes en fullmakt for A, selv om det kan være problematisk å påvise noen virkelig disposisjon fra B’s side.
    • (…) For at det skal foreligge toleranse- eller kombinasjonsfullmakt, må de legitimerende omstendighetene være skapt ved handlinger eller unnlatelser fra personer eller av organ som har kompetanse til å forplikte avtaleparten - i vårt tilfelle kommunestyret - og de må være etablert før avtaleinngåelsen.
  • Høyesterett mente at selv om det allerede var inngått en avtale tidligere, og kommunen hadde vært passiv i forhold til den avtalen administrasjonssjefen hadde inngått nå, var det ikke etablert en kombinasjonsfullmakt. Dette fordi:
    • Om tredjepersons forventninger: Banken kjente ikke til forholdene rundt den første avtalen, og kunne derfor ikke ha en berettiget forventning om at administrasjonssjefen kunne forplikte kommunen.
    • Om fullmaktsgiverens kjennskap til avtalen: Kommunen var ikke kjent med avtalen før den ble inngått, og kunne ikke reagere.

Skillet mellom selvstendige og uselvstendige fullmaktstyper

Selvstendige fullmakter er synlige for tredjeperson. Dette er eksempelvis stillings- og frasagnsfullmakter. Uselvstendige fullmakter er fullmakter som kommer til uttrykk ved fullmektigens ord, slik som ved oppdragsfullmakten.

Til toppen

Er fullmakten tilbakekalt?

Fullmaktsforholdet gjelder til fullmakten er tilbakekalt.

  • Unntak: Fullmakter kan være ugjenkallelig, det vil si vare «for alltid». Dette er sjelden, og det kan stride mot ærbarhet å binde seg på denne måten, jf. NL 5-1-2.
  • Unntak: Tidsbestemt, eller oppdragsbestemt fullmakt faller bort av seg selv når tiden er utløpt eller oppdraget er utført.
  • Unntak: Dersom fullmaktsgiver blir umyndiggjort, dør, eller går konkurs, jf. avtaleloven §§ 22-24.

Selve tilbakekallingen er – som stiftelsen – ikke formbundet, og kan gjøres fritt. Likevel er det viktig at tredjemenn må få nødvendig beskjed. Dette fører til at fullmakter som regel tilbakekalles på samme måte som de ble gitt, jf. avtaleloven § 12.

  • For stillingsfullmakter må fullmektigen fjernes fra stillingen, jf. avtaleloven § 15.
  • For frasagnsfullmakter må en erklæring om tilbakekall gis i form av en ny erklæring, jf. avtaleloven § 13. En fullmakt gitt pr. annonse, må tilbakekalles pr. annonse, jf. avtaleloven § 14. Et skriftlig dokument må gis tilbake, eller tilintetgjøres, jf. avtaleloven § 16. Hvis det ikke lykkes å få tilbake dokumentet, kan det erklæres maktesløst, jf. avtaleloven § 17.
  • For oppdragsfullmakter, er det tilstrekkelig å si til fullmektigen at fullmakten er opphørt, jf. avtaleloven § 18.
Til toppen

Fullmaktens grense

3.3_2.jpg

Fullmaktens grense: Hva fullmektigen er legitimert til å gjøre.

Den ytre sirkel er «synlig» for tredjeperson, og forestiller fullmaktens grense. Fullmaktens grense er den kompetansen fullmektigen synes å ha for omverdenen. Denne grensen kalles også «det ytre skinn av rett», eller fullmektigens legitimasjon.

Hvis avtalen ligger innenfor fullmaktens grense, blir den bindende for fullmaktsgiver. Dette følger av avtaleloven § 10(1): «Foretar fuldmægtigen en retshandel i fuldmagtsgiverens navn og indenfor fuldmagtens grænse stifter retshandelen ret og pligt umiddelbart for fuldmagtsgiveren.»

  • Eksempel: Rett til å selge et hus er synlig for tredjepersonen. En slik avtale blir bindende. Da faller det utenfor fullmaktens grense å selge bilen til fullmaktsgiver. En slik avtale blir ikke bindende.
  • Fullmektigen kan ha fått en prisgrense, som ikke er synlig for tredjepersonen. Dette er derfor ikke en del av fullmaktens grense og den legitimasjonen fullmektigen har. Prisgrensen hører til den interne instruksen så lenge den er usynlig. Se nedenfor om instruksens grense.

Spørsmålet er derfor hvor langt fullmaktens grense går. Sagt på en annen måte: Hvor langt strekker fullmektigens evne til å binde fullmaktsgiver seg? Dette avhenger av hvilken type fullmakt som foreligger.

For stillings- og frasagnsfullmakter der fullmaktsgiver har gjort tredjeperson kjent med fullmakten, kan tredjeperson holde seg til det som fremgår av den.

Stillingsfullmaktens grense følger av avtaleloven § 10(2), og de lovbestemmelser som gjelder for øvrig for aktuelle stilling. Det heter seg at fullmektigen her er legitimert til å inngå avtaler som etter lov og sedvane går inn under stillingens kompetanseområde. Grensen må avgjøres konkret ut i fra hva tredjeperson synes ligger innenfor stillingens kompetanseområde.
Butikkmedarbeideren kan selge av butikkens varer, men ikke sjefens private bøker eller inventaret i butikken.

Frasagnsfullmaktens grense følger av hva som kan tolkes ut fra det som er sagt eller skrevet til tredjeperson. Høyesterett har uttalt at legitimasjonen bestemmes av hva tredjeperson med rimelighet kan legge i meddelelsen. En som har frasagnsfullmakt til å kjøpe en båt, kan ikke kjøpe en bil.

For oppdragsfullmakter der fullmaktsgiveren bare har meddelt fullmakten til fullmektigen, og tredjemann kun forholder seg til det fullmektigen sier, rekker fullmakten ikke lenger enn det fullmaktsgiver har sagt til fullmektigen.

  • Her faller grensene for fullmakten – det ytre skinn av rett - sammen med grensene for hans faktiske rett. Dersom fullmektigen ikke holder seg til det fullmaktsgiver har sagt, blir avtalen ugyldig. En tredjeperson må her stole på at fullmektigen har den fullmakten han sier han har. Det kan derfor være vanskelig for tredjepersonen å være helt sikker på dette, når han bare har fullmektigens ord å forholde seg til. Men her kan fullmektigen bli erstatningsansvarlig, dersom han ikke har den fullmakten han sier han har, jf. avtaleloven § 25. Derfor behøver tredjeperson ikke gå så grundig til verks for å undersøke fullmaktens omfang. Les mer om fullmektigens erstatningsansvar nedenfor.
Til toppen

Instruksens grense og tredjemanns aktsomme gode tro

3.3_3.jpg

Instruksens grense: Hva fullmektig har rett til å gjøre.

Den indre sirkelen er kun synlig for fullmaktsgiver og fullmektig, og forestiller instruksens grense. Instruksens grense er den retten fullmektigen rent faktisk har. Den kalles også «den materielle rett». I avtaleloven omtales instrukser som «forskrifter». Instruksen er den interne avtalen mellom fullmaktsgiver og fullmektigen, som tredjeperson ikke får beskjed om.

  • Eksempler på instrukser kan være pris, kvalitet, farge, tilleggsutstyr og beliggenhet. Fullmektigen kan ha rett til å selge et hus, men ikke for mindre enn kr. 450.000.

Husk: Dersom disse instrukseksemplene kommer til uttrykk i en frasagnsfullmakt, er de ikke lenger interne, men derimot en del av fullmaktens grense fordi de er kjent for tredjeperson.

  • Eksempel: Det står i selve fullmaktsdokumentet at nedre pris er kr. 450.000. Her faller grensene for rett og legitimasjon sammen.

Husk også: Det avgjørende er om instruksen er ment å være intern mellom fullmaktsgiver og fullmektig.

For stillings- og frasagnsfullmakter blir derved avtalen bindende, dersom fullmektigen har holdt seg innenfor fullmaktens grenser.

Hva hvis fullmektigen har brutt instruksen?

Tredjeperson vinner likevel rett etter avtalen når fullmektigen handler innenfor fullmaktens grenser, uten hensyn til om fullmektigen handler i strid med fullmaktsgiverens instrukser.

  • Har man kjøpt varer av butikkbetjenten, er salget bindende, selv om han har solgt billigere enn sjefen har sagt. Og viser Peder Ås frem skriftlig erklæring fra Lars Holm, som gir ham en fullmakt til å kjøpe en leilighet for Holm, slutter han et bindende kjøp, selv om Holm har forbudt ham å by så høyt som han gjorde.

Unntak gjøres der tredjemann forsto, eller måtte forstå at fullmektigen brøt instruksen, jf. avtaleloven § 11(1): «Har fuldmægtigen handlet i strid med forskrifter som fuldmagtsgiveren har gitt ham, og forstod tredjemand dette eller burde han ha forstaat det, blir rettshandelen ikke bindende, selv om den ligger indenfor fuldmagten.»

  • Hvis Lars Holm forstår, eller bør forstå ut fra forholdene, at Peder Ås byr for høyt i leilighetseksempelet ovenfor, blir avtalen likevel ikke bindende.

Instruksoverskridelsen angår tredjeperson bare når han har vært i ond tro, det vil si visste eller burde forstått at instruksen ble overskredet. Grunnen til at fullmaktsgiver er bundet på tross av instruksbrudd, er at det er fullmaktsgiver som er årsaken til at tredjeperson kan oppfatte fullmektigen som berettiget.

  • Eksempel: Fullmaktsgiveren gir fullmektigen et dokument som skal vises til tredjeperson om at fullmektigen har rett til å selge huset. Fullmaktsgiveren gir beskjed til fullmektigen om at prisen ikke må være lavere enn kr 450 000. Grunnen til at dette ikke skrives i dokumentet, er at fullmaktsgiveren i så fall ikke kan håpe på å få mer enn kr 450 000. Hvis fullmektigen selger huset for kr 420 000, vil tredjeperson ikke ha grunn til å tro at dette ikke er i orden siden dokumentet ikke sier noe om pris. Det er derfor rimelig at fullmaktsgiveren blir bundet, selv om instruksen er brutt.
    Er tredjeperson i ond tro om instruksbruddet, er det derimot ingen grunn til å beskytte ham på fullmaktsgiverens bekostning, jf. avtaleloven § 11(1). Hvis huset i eksempelet blir solgt så billig at det bør vekke mistanke hos tredjeperson, er han ikke i aktsom god tro.

For oppdragsfullmakter er det som nevnt ingen forskjell mellom den materielle rett og legitimasjonen. Sirklene faller sammen. Instruksens grense er fullmaktens grense. Dersom fullmektigen har brutt instruksen, har han brutt fullmakten. Selv om tredjeperson er i god tro om instruksbruddet, blir han ikke beskyttet fordi fullmektigen ikke har holdt seg innenfor fullmaktens grenser. Avtalelovens § 10(1) sier da at avtalen ikke blir bindende. Vi har også regelen i avtalelovens § 11(2) som sier at selv om tredjepersonen var i aktsom god tro om instruksbruddet, blir avtalen ikke bindende når det gjelder bruk av oppdragsfullmakter. Det følger av «gjælder det samme, selv om tredjemand var i god tro». «Det samme» peker tilbake på § 11(1) og rettsvirkningen om at avtalen blir «(…) ikke bindende».

Det spesielle ved oppdragsfullmakt er:

  • Instruksen er den samme som selve fullmakten. Ethvert brudd på instruks vil også være et brudd på fullmakten.
  • Dersom fullmektigen har brutt de instrukser han har fått, vil fullmaktsgiver være ubundet av avtalen, selv om tredjeperson var i aktsom god tro.

Årsaken til at lovgiver prioriterer å beskytte fullmaktsgiver på tredjepersonens bekostning, er fullmaktens form: Tredjepersonen har likevel bare fullmektigens ord å holde seg til når det er spørsmål om han har fullmakt. Da må han også ta det på sin kappe, når han stoler på fullmektigens opplysninger om fullmaktens omfang. Dette er risikabelt for tredjeperson, som kan risikere at avtalen ikke er bindende, selv om han er i god tro. Men her blir normalt fullmektigen erstatningsansvarlig til tredjeperson etter avtaleloven § 25.

Til toppen

Fullmektigens erstatningsansvar

Til tredjeperson

Dersom fullmektigen har handlet utenfor fullmakten, bindes fullmaktsgiveren ikke. Tredjeperson kan da lide et økonomisk tap ved å «miste» avtalen. Etter avtaleloven § 25, kan fullmektigen bli erstatningsansvarlig for dette tapet.

Vi kan tenke oss at Peder Ås, i kraft av en oppdragsfullmakt, kjøper en hytte for Lars Holm for kr 100 000. Dette er en høyere pris enn den han hadde fått beskjed om, og avtalen er da ikke bindende for Lars Holm. Selgeren, Marte Kirkerud, må selge hytta for kr 75 000 til en annen. Det økonomiske tapet er på kr 25 000. Dette tapet kan Marte Kirkerud kreve erstattet av Peder Ås, jf. avtaleloven § 25.

Unntak fra erstatningsregelen gjøres der tredjeperson forsto, eller burde ha forstått at selve fullmakten ikke var i orden. Unntak gjøres også der fullmakten ikke var gyldig av årsaker fullmektigen ikke kjente, eller burde kjenne til. Fullmektigen slipper altså erstatningsansvar der han har opptrådt aktsomt.

Dersom fullmektigen ikke har penger til erstatningsbeløpet, må tredjeperson dekke tapet selv. Selv om en fullmektig kan være både umyndig og utilregnelig, må han være myndig og tilregnelig for å bli erstatningspliktig etter avtaleloven § 25.

Til fullmaktsgiver

Lars Holm kan også velge å godta avtalen i eksempelet med oppdragsfullmakt ovenfor likevel. Kanskje han tenker at det er skadelig for hans forretningsrykte å ikke holde avtaler, selv om han kan påberope seg ugyldighet. Eller vi kan tenke oss at Peder Ås har en frasagnsfullmakt. Og at Lars Holm blir bundet i en avtale, fordi Marte Kirkerud var i aktsom god tro om Peders Åses instruksbrudd.

I begge tilfeller kan Peder Ås bli erstatningsansvarlig til Lars Holm for økonomisk tap, etter de alminnelige erstatningsreglene.

Hvis Peder Ås var 17 år, da han inngikk avtalen, er ansvarsgrunnlaget skadeerstatningsloven § 1-1. Er han over 18 år, er det den ulovfestede skyldregelen (culpa-regelen) som gjelder.

NB! Legg merke til at i dette tilfellet, må ikke fullmektigen være myndig for å få erstatningsansvar. I motsetning til i avtaleloven § 25.

Til toppen

Oppsummering

Hovedspørsmålet er om avtale inngått ved en fullmektig, blir bindende for fullmaktsgiver og tredjeperson.

For å ta stilling til dette, må flere forhold undersøkes. Disse er:

  • Er det et fullmaktsforhold?
    • Fullmaktsgiver må ha tildelt fullmektigen kompetanse. Dersom dette ikke har skjedd, kan ikke fullmaktsgiver bli bundet av en avtale inngått av en annen.
    • Fullmakten må være benyttet. Dersom fullmektigen har handlet i eget navn, kan ikke fullmaktsgiveren bli bundet.
  • Hvilken type fullmakt som foreligger.
    Uten å identifisere dette, er det vanskelig å vurdere grensen for fullmakten og om det er relevant å vurdere tredjepersonens tro.
  • Er fullmakten tilbakekalt?
  • Ligger avtalen innenfor fullmaktens grense?
  • Er instruksens brutt?
  • Dersom instruksen er brutt; var tredjeperson i aktsom, god tro om instruksbruddet?
    • Dette spørsmålet er ikke aktuelt for oppdragsfullmakter, fordi for disse er fullmaktens og instruksens grense den samme.
Til toppen